førsteinntrykk

 

Jeg svetter som bare helvete. Jeg er konstant klam og må dusje to-tre ganger daglig. Før dusjet jeg bare etter trening, og det var nesten daglig. Nå må jeg dusje i iskaldt vann selv etter å ha sittet rolig hele dagen. Jeg er 46 år og da er det naturlig å tenke på overgangsalderen. Så da bestilte jeg time hos fastlegen. Får svar på blodprøvene om en ukes tid. I samme slengen ble det bestilt diverse andre blodprøver også, et år siden sist. I bilen på vei hjem fikk jeg det for meg at noen av prøvene kanskje ville avsløre en lang sommer med øldrikking og kjøttspising. Herregud, det ble jo øl og vin hver eneste dag i fire-fem uker. Kan sånt vises på blodprøvene? Jeg måtte høre med noen kollegaer faktisk. De mente at så lenge jeg ikke hadde tatt meg noen halvlitere på morgenen den dagen jeg ble tappa for blod så er jeg home free. Så da slappa jeg av. Jeg får vel en telefon fra legen hvis det er helt krise.

I klasserommet er det null luft. Det skal visstnok være aircondition i rommene, men det tviler jeg på. Det er typ 28 grader og sola steker inn gjennom de store vinduene. Det var første ordentlige skoledag for 8. klasse og jeg var gjennomsvett allerede fem minutter ut i første time med en av engelskklassene mine. Jeg var redd elevene trodde jeg hadde et illebefinnende, så jeg var kjapp med å fortelle dem at alt var OK. «Jeg er i den alderen hvor man svetter mer enn det som strengt talt er hensiktsmessig.». Hadde forberedt en motiverende liten powerpoint, med noen vitser innimellom, bare for å vise at jeg har humor og at klasserommet også skal være et plass for uformaliteter. I disse forbanna Corona tider går halve timen bort til vasking av pulter og hender. Med èn vask i klasserommet tar dette urimelig lang tid. Vi lærerne kjører et slags samlebånd prinsipp her; vi lærerne sprayer antibac på pultene og elevene tar hver sin klut og vasker pulten sin. Så går de ned til vasken, kaster kluten i en pose før de vasker hendene sine. I dette klasserommet var det en slik spruteflaske med antibac, en som måtte pumpes i gang før man kunne få ut noe som helst. (uten sammenligning for øvrig)

Jeg pumpet et par ganger, men da jeg skulle trykke inn knappen ble det totalt kaos. Antibac gone crazy. Jeg spruta ned halve klasserommet, deler av gangen og også enkelte av elevene før jeg klarte å stoppe dritten. Den hadde hengt seg opp. Så da hadde jeg helt klart gjort et merkbart førsteinntrykk. Passet godt med mitt første lysbilde; det er lov å gjøre feil, her i klasserommet skal det være lave skuldre og vi skal ha det gøy😊 Elevene tok det hele med godt humør.

I min andre time fikk jeg en ny mulighet, med en annen klasse. Samme prosedyre, en motiverende powerpoint fra meg etterfulgt av noen morsomme vitser, for å understreke viktigheten av å kunne le litt, selv i en undervisningstime. Jeg bestemte meg, ganske impulsivt, for å fortelle dem om en episode jeg hadde da jeg var vikar i en gymtime noen år tidligere. Selv med trange jeans skulle jeg selvsagt delta i aktivitetene, gymlærer som jeg er. Det var akkurat i denne perioden at hullete jeans ble veldig moderne. Mine jeans hadde noen små hull ved knærne.

Jeg spilte kanonball og bøyde meg for å ta opp ballen først, jeg var ikke med for moro skyld. All in, som alltid. Vel, like etterpå påpekte en av mine elever at jeg hadde hull i buksa. Jeg svarte kjapt at det var moderne nå, det skulle være sånn. Da jeg kom tilbake til lærerværelset like etterpå ble det full latter og stor ståhei, på min bekostning selvsagt. For jeansen min hadde jo revna hele veien fra den ene rævbollen til den andre. Ikke noen hemmelighet hvilken farge jeg hadde på trusa, for å si det på den måten. Jeg skulle gjenfortelle denne morsomme, men noe traumatiske hendelsen for klasse 8e, på engelsk selvsagt. Med svetten allerede rennende ned ansiktet, ryggen og brystet klarte jeg å uttrykke meg noe uheldig. «So then, one of my students called out to me; Hey teacher, you have a hole in your ass”. Gratulerer til meg, bra jobba. Du har et hull i ræva faktisk. Et rasshøl. Første time, nok et godt førsteinntrykk av engelsklæreren. Elevene lo ikke, det ble bare kleint. Det er enda verre. Det var tunge skritt over skolegården da mine to første timer med nye klasser var unnagjort. Mye jeg kunne gjort annerledes, men gjort er gjort og sagt er sagt. Da jeg kom hjem tok jeg dagens andre dusj, i iskaldt vann mens jeg satt meg ned på flisene og lot det kalde vannet skylde bort noe av skammen. Jeg trodde jeg ville gråte, men det gjorde jeg ikke. Isteden begynte jeg å le, for det var ikke noe annet å gjøre der og da. En god latter er vel uansett bedre enn tårer, selv om man sitter alene på et kaldt gulv og ikke har noen å dele den med? I morgen er det nye muligheter. Det er deilig.